Lovgiveren Obama

Photo: Official White House Photo by Pete Souza

Det var enorme forventninger når kandidat Barack Obama skulle bli president Barack Obama. Hvordan har det gått med lovgiveren Obama under sin første periode som verdens mektigste person? Les min politiske analyse.

Når Barack Obama ble sverget inn som USAs 44. president 20. januar 2009 var man klar over at Amerika hadde store utfordringer, men ingen hadde noen anelse hvor store utfordringene skulle vise seg å være. Håp og forandring ble fort til sjokk og fortvilelse for den nye presienten. Hvordan skulle man løse alle problemene nasjonen stod ovenfor? Presidenten valgte en løsning hvor Kongressen utarbeidet lovene og administrasjonen kom med innspill og la press på medlemmene av Kongressen for å få det resultatet presidenten ønsket.

Den første politiske saken på agendaen var å håndtere en økonomi på kanten av stupet og på randen av å utvikle seg til en økonomisk depressjon, slik tilfellet var på 1930-tallet. Den første store loven som presidenten fikk igjennom Kongressen var «The American Recovery Act» en økonomisk redningspakke på over 800 milliarder dollar som skulle stabilisere og stimulerer økonomien. Redningspakken gjorde dette, til hvilken grad blir fortsatt debattert mellom verdens fremste økonomer.

I kjølevannet av den økonomiske redningspakken fulgte reformer for Wall Street og kredittkortselskapene. Reformene førte til flere reguleringer for finanssektoren i det kapitalistiske Amerika. Den største økonomiske suksessen til president Obama har vært redningspakken til bilindustrien som var på randen av konkurs. En slik konkurs ville fått drastiske følger for delstaten Michigan og hele Midtvesten. Bilindustrien har gjort et formidabelt comeback og har igjen økonomisk fortjeneste ved hjelp av en statlige redningspakke.

For å få igjennom den meste omfattende reformen under president Obamas første periode brukte presidenten resten av sin politiske kapital etter valgseieren i 2008 på den kontroversielle helsereformen store deler av 2009-2010. Det ble ikke den reformen presidenten aller mest ønsket, men et utvannet kompromiss som alikevel må karakteriseres som en seier for Obama-administrasjonen. Helsereformen ble signert av presidenten som lov den 23. mars 2010. Det er stor motstand mot helsereformen og folk flest er skeptiske til en ny og omfattende helsereform.

President Obama fikk muligheten til å nominere to kandidater til høyesterett, begge ble godkjent av Senatet. Den første latinske høyesterettsdommeren var en faktum med Sonia Sotomayor i 2009 og Elena Kagan ble den andre høyestrettdommeren presidenten fikk plassere i landets øverste rettsinstans i 2010. President Obama fikk opphevet «Don´t Ask, Don´t Tell» som gjorde at homofile og lesbiske ikke lenger måtte skjule sin legning i det amerikanske forsvaret og tidligere i år støttet han som den første amerikanske presidenten i historien kjønnsnøytrale ekteskap.

Utenrikspolitisk har det vært flere seiere for presidenten. Krigen i Irak er avsluttet som presidenten lovet under valgkampen i 2008. Krigen i Afghanistan vil få en delvis slutt innen utgangen av 2014, selv om det fortsatt vil være amerikansk tilstedeværelse i tiden etter 2014, som en del av en strategisk partnerskapsavtale mellom landene. Og ikke minst var Barack Obama den presidenten som gjorde det verken Bill Clinton eller George W. Bush klarte, å fjerne hovedmannen bak 11. september 2001 og lederen av al-Qaeda, Osama Bin Laden i en militær aksjon i Pakistan.

President Obama er riktignok ingen Lyndon B. Johnson som Robert Caro i sin nye bok «The Passage of Power: The Years of Lyndon Johnson» karakteriser som den ultimate lovgiveren, men man kan argumentere for at Barack Obama har vært den presidenten siden Lyndon B. Johnson som har fått igjennom flest lover i et vanskelig politisk klima. Om man er enige med politikken er et helt annet spørsmål. Om det er nok til å bli gjenvalgt for en andre periode med en svak økonomi og høy arbeidsledighet vil velgerne avgjøre 6. november 2012.

Første spalte publisert i min nye spalte som heter Politisk Spinn. Mye mer i vente utover!

Forfatter: Steinar Ottesen

Mitt navn er Steinar Ottesen og jeg er utdannet statsviter (Connecticut State University), arbeider i fagbevegelsen med informasjon og er folkevalgt for Aurskog-Høland Arbeiderparti. I tillegg er jeg grunnlegger og redaktør av Politiske Nyheter/Valgkamp.org som nå har utviklet seg til denne bloggen/podkasten. Og så må jeg selvsagt nevne at jeg er valggeneral for Aurskog-Høland Arbeiderparti.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s